Visa og Mastercard kontrollerer over 95 prosent av alle kortbetalinger i Europa. Hvert år strømmer milliarder av euro i transaksjonsgebyrer ut av kontinentet og inn i amerikanske selskaper, mens betalingsdata fra europeiske borgere lagres på servere i USA. Nå sier Europa nok – og investerer tungt i egne betalingsløsninger for å bryte denne avhengigheten.
Et duopol med store konsekvenser
Problemet handler om mer enn penger. Hver gang noen betaler med kredittkort eller betalingskort, tilfaller interchange-gebyrer og nettverksavgifter selskaper utenfor Europa. I 2023 dreide dette seg om billioner av euro i transaksjoner – der Europa konsekvent betaler for infrastruktur det verken eier eller kontrollerer. Det gjør kontinentet sårbart, både økonomisk og når det gjelder digital suverenitet. Dette er del av en større trend der Europa i stadig større grad søker egne løsninger – fra alternativer til Big Tech til uavhengige betalingssystemer.
Wero: direktebetalinger uten kortnettverk
Wero er det mest konkrete europeiske svaret på kortdominansen. Løsningen er flaggskipet til European Payments Initiative (EPI), et samarbeid mellom 16 store europeiske banker, blant dem BNP Paribas, Deutsche Bank og Crédit Agricole. Det som skiller Wero fra Visa og Mastercard er grunnleggende: betalinger skjer direkte mellom kontoer via SEPA Instant, og kortnettverk omgås fullstendig.
Siden lanseringen i juli 2024 har Wero imponert: over 47 millioner registrerte brukere i Belgia, Frankrike og Tyskland, og mer enn 100 millioner person-til-person-transaksjoner med en samlet verdi på over 7,5 milliarder euro. Fra november 2025 kan tyske nettbutikker tilby Wero som betalingsmetode, og i 2026 er utrulling til Belgia, Frankrike og Nederland planlagt.
Fremtidsplanene er ambisiøse. I 2026 kommer kontaktløse NFC-betalinger i fysiske butikker, etterfulgt av funksjoner som abonnementsstyring, «Buy Now, Pay Later» og integrasjon med lojalitetsprogrammer. At digitale banker som N26 og Revolut nylig har sluttet seg til, vil bidra til å akselerere utbredelsen ytterligere.
EuroPA-alliansen: ett nettverk med 130 millioner brukere
Den 2. februar 2026 ble det skrevet under på en historisk avtale mellom fem store europeiske betalingsplattformer: Bizum fra Spania, Bancomat fra Italia, MB WAY/SIBS fra Portugal, Vipps MobilePay fra Skandinavia og EPI/Wero. Til sammen utgjør de EuroPA-alliansen, med mål om å bygge ett sammenhengende betalingsnettverk på tvers av Europa.
Rekkevidden er allerede imponerende: rundt 130 millioner brukere i 13 europeiske land, noe som tilsvarer omtrent 72 prosent av EUs befolkning pluss Norge. Samarbeidet har allerede bevist at det virker – siden mars 2025 kan brukere av Bizum, Bancomat og MB WAY betale på tvers av landegrensene i Spania, Portugal, Italia og Andorra. Uten en eneste markedsføringskampanje ble det i 2025 allerede behandlet seks millioner euro i grensekryssende transaksjoner.
Veikaret er konkret: i første halvdel av 2026 opprettes en sentral interoperabilitetshub. Deretter følger grensekryssende person-til-person-betalinger i 2026, og i 2027 legges e-handel og butikkbetalinger til. Det endelige målet: at en spanjol like enkelt skal kunne betale en venn i Oslo som naboen hjemme.
Nasjonale kortnettverk som allerede fungerer
I tillegg til disse nye initiativene har Europa hatt egne kortnettverk i flere tiår. Til sammen representerer de over 300 millioner kort, og mange av dem opererer i stor grad uavhengig av Visa og Mastercard – selv om de fleste kortene er co-brandede for internasjonal bruk.
Cartes Bancaires (Frankrike)
Med over 70 millioner kort er Cartes Bancaires (CB) det suverent dominerende betalingssystemet i Frankrike. I 2021 håndterte CB 85 prosent av alle franske kortbetalinger, mens Visa og Mastercard stod for henholdsvis 3 og 5 prosent. Selv om 95 prosent av CB-kortene er co-brandede for utenlandsk bruk, behandles innenlandske transaksjoner fullt ut gjennom det franske nettverket.
Girocard (Tyskland)
Girocard er det tyske betalingsnettverket med over 100 millioner kort, driftet av den tyske bankforeningen. Nettverket dekker nesten alle minibanker i Tyskland og er bredt akseptert i fysiske butikker. Det er imidlertid press på Girocards posisjon – enkelte banker, som DKB, har byttet til Visa Debit som primærkort.
Bancomat (Italia)
Bancomat og PagoBancomat utgjør til sammen det italienske nasjonale betalingssystemet med rundt 40 millioner kort og 2,7 milliarder transaksjoner per år. Systemet er dypt forankret i italienernes hverdag, og Bancomat spiller en sentral rolle som pådriver for EuroPA-alliansen.
Andre sterke nasjonale systemer
Europa har også flere andre solide kortnettverk: Dankort i Danmark med over fem millioner kort, BankAxept i Norge med ni millioner kort, og Multibanco i Portugal med 19 millioner kort. Alle disse systemene er samlet under European Card Payment Association (ECPA), som jobber med felles standarder og interoperabilitet mellom de tilsluttede nettverkene.
Mobilbetalingsapper som allerede har gjort jobben
Mens debatten om europeisk betalingssuverenitet av og til kan virke abstrakt, viser en rekke mobilapper at dette allerede er virkelighet i mange europeiske land – helt uten Visa og Mastercard.
Bizum (Spania)
Med over 30,6 millioner brukere er Bizum Europas ledende mobilbetalingsapp. Gjennom sin egen bank-app kan spanjoler overføre penger direkte via telefonnummer, betale i nettbutikker og i fysiske butikker. Systemet er basert på SEPA Instant og har gjort kortnettverk overflødige for daglig bruk.
Vipps MobilePay (Skandinavia)
Vipps MobilePay ble til gjennom fusjonen mellom norske Vipps og danske MobilePay i 2026, og betjener nå 12,5 millioner brukere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Appen brukes daglig til alt fra venneoppgjør til netthandel og betaling i butikk. Du kan besøke Vipps MobilePay for mer informasjon.
MB WAY (Portugal)
MB WAY behandler over 70 millioner transaksjoner per måned i Portugal og beviser dermed at skalerbare, pålitelige direktebetalingssystemer ikke bare er mulig i Europa – de tas også i bruk i stor skala. Appen dekker person-til-person-betalinger, netthandel og betaling i fysiske butikker.
Swish (Sverige) og TWINT (Sveits)
Swish er en integrert del av hverdagen i Sverige, mens TWINT fyller en tilsvarende uunnværlig rolle i Sveits. Begge appene er tilknyttet European Mobile Payment Systems Association (EMPSA), som arbeider for økt interoperabilitet mellom mobilbetalingsapper på tvers av Europa.
SEPA Instant og Open Banking: den usynlige revolusjonen
Bak alle disse initiativene ligger et teknologisk skifte med enorm rekkevidde. Siden januar 2025 er alle EU-banker pålagt å tilby direkteoverføringer via SEPA på under ti sekunder. Dette gjør konto-til-konto-betalinger (A2A) til et reelt alternativ til kortbetalinger – med lavere kostnader og umiddelbar avregning for selgere.
Open banking, muliggjort av PSD2-lovgivningen, lar fintech-selskaper initiere betalinger direkte fra bankkontoer uten at kortnettverk eller tradisjonelle betalingsleverandører er involvert. For bedrifter betyr dette lavere transaksjonskostnader og penger som er tilgjengelig på kontoen med en gang. Kortbetalinger koster gjennomsnittlig 1,5 til 3 prosent i gebyrer, mens A2A-betalinger via systemer som Wero eller iDEAL er vesentlig rimeligere.
Den digitale euroen: offentlige penger som sikkerhetsnett
Parallelt med alle de private initiativene jobber Den europeiske sentralbanken (ECB) med en digital euro – en sentralbank-utstedt digital valuta (CBDC) som skal fungere som et offentlig alternativ til kontanter i den digitale tidsalderen. I motsetning til Wero, som er et privat bankinitiativ, ville den digitale euroen være offentlige penger, utstedt og garantert av ECB selv.
I oktober 2025 besluttet ECB å gå videre til neste prosjektfase. Dersom EU-lovgivningen godkjennes i 2026, kan pilottester starte fra midten av 2027, med mulig første utstedelse i 2029. Den digitale euroen skal være gratis tilgjengelig for alle europeere og obligatorisk akseptert i hele eurosonen. ECB understreker at personvernet til brukerne vil bli ivaretatt, at det innføres grenser for hvor mye som kan holdes for å beskytte finansiell stabilitet, og at systemet fungerer både online og offline. Det siste er særlig relevant ettersom 13 av 20 euroland foreløpig mangler et eget digitalt betalingssystem og er fullstendig avhengige av utenlandske kortnettverk.
Hva betyr dette for deg som forbruker eller bedriftseier?
For forbrukere innebærer utviklingen mer valgfrihet, lavere kostnader og bedre personvernbeskyttelse. Europeiske betalingssystemer er underlagt streng EU-personvernlovgivning og holder betalingsdata innenfor Europas grenser. Etter hvert som interoperabiliteten mellom nasjonale systemer øker, vil du kunne bruke din kjente app til å betale overalt i Europa.
For bedriftseiere er fordelene enda mer håndgripelige. Lavere transaksjonsgebyrer, umiddelbar tilgang til pengene og mindre avhengighet av aktører som opererer utenfor EU. Kombinert med bredere digital suverenitet – som egne skyløsninger eller personvernvennlig programvare – bygger stadig flere virksomheter en infrastruktur som er mindre sårbar for påvirkning utenfra.
Europa er på vei mot reell betalingssuverenitet
Etter tiår med stillstand beveger Europa seg nå raskt. Kombinasjonen av Wero, EuroPA-alliansen, veletablerte nasjonale kortnettverk, open banking via SEPA Instant og den kommende digitale euroen utgjør til sammen et økosystem som for første gang virkelig kan utfordre Visa og Mastercard.
Tidslinjen er ambisiøs, men troverdig: grensekryssende person-til-person-betalinger i 2026, e-handel og butikkbetalinger i 2027, og en mulig digital euro i 2029. For første gang på flere tiår har Europa infrastrukturen, den politiske viljen og brukergrunnlaget som trengs for å realisere ekte betalingssuverenitet. Spørsmålet er ikke lenger om et fullverdig europeisk alternativ til Visa og Mastercard kommer – men hvor raskt forbrukere og butikker vil ta steget.